Linje 2: Sentrum - Fridalen

Vogner i linje 2 ved Kalfarlien, en gang på 30-tallet

1897 - 1910

Linjen ble opprettet ved sporveiens åpning 3. juli 1897. Linjen gikk da fra Småstrandgaten ved Torgalmenningen, med trasé videre som følger: Småstrandgaten - Rådstuplassen - Domkirkegaten - Kong Oscars gate og Kalvarveien til Kalfartoppen. Linjen var enkeltsporet, med vikespor ved begge endeholdplasser, samt ved Stadsporten. Ved Vågsalmenningen krysset linjen i plan med vossebanens havnespor. Senere på året ble de røde signallanternene til linjen innført. I januar 1900 ble linjen forlenget fra Torgalmenningen til Sukkerhusbryggen, det som i dag heter Nøstet. Traséen ble ført om Veiten, Engen, og Komediebakken til Sukkerhusbryggen. Disse gateløpene ble endret etter bybrannen i 1916. Linjelengde 2,2 km. I 1900 - 1901 ble linjen lagt om fra 10- til 6-minutters intervall. Dette medførte at en del vikespor måtte forskyves. I 1904 ble konduktørene inndratt. Fra 1905 fikk en overgangsmulighet til Laksevågsfergen og omvendt. For prisen av en sporveisbillett (10 øre) kunne en benytte både trikk og ferge. I 1908 skulle Den Nationale Scene oppføres på Engen. Det medførte at sporene måtte flyttes, slik at trikken nå kjørte opp Ole Bulls plass, så langs teaterets syd og vestside.

1910 - 1920

I september 1910 ble linjen til Sukkerhusbryggen nedlagt, og linjen forkortet tilbake til Strandgaten. Linjen var nå usle 1,1 kilometer lang. 1. oktober ble det innført et nytt billettsystem, samtidig som konduktørene kom tilbake på trikken.
1. juli 1911 var Møhlenpris-linjen ferdigstilt. Fra denne dato ble linje 2 forlenget til Møhlenpris, med følgende trasé: Torgalmenningen - Logegaten (Øvre Ole Bulls plass) - Engen - Magnus Barfots gate - Øisteins gate - Langes gate - Muséplassen - Olaf Ryes vei og Wolffs gate til Møhlenpris, ved krysset med Thormøhlens gate. Som følge av omleggingen ble mange vikespor forskjøvet. I desember 1912 ble linjen ytterligere forlenget i den andre enden: Kalfartoppen - Kalvedalsveien - Årstadveien - Haukelandsveien - Haukeland Sykehus. Fire nye vikespor ble opprettet, men annenhver vogn vendte fortsatt på Kalfartoppen. Fra Haukeland til Møhlenpris var det 5,1 kilometer.

Vogn 31 ved Haukeland Sykehus i 1923. Denne holdeplassen heter i dag Haukelans Sykehus nord Fra februar 1913 ble driftstiden utvidet, slik at første avgang fra endestasjonene gikk klokken 0600. Om sommeren 1913 ble åpne tilhengervogner brukt på linjen, fra høsten ble det til en viss grad brukt lukkede tilhengere i driften. Fra juni 1914 ble samtlige avganger kjørt helt opp til Haukeland Sykehus. 15-16 januar 1916 var det full driftsstans grunnet bybrannen. Fra 16. januar ble linjen trafikkert Haukeland - Rådstuplassen. Fra 18. januar ble også Møhlenprislinjen trafikkert. Den gjennomgående driften ble først gjenopptatt fra 24. januar.

Fra 1918 ble tilhengerdriften utvidet. I mai 1919 opphørte sporveisdriften over Torgalmenningen som følge av omregulering. Linje 2 ble avkortet i sentrum til strekningen Småstrandgaten - Haukeland. Strekningen Torgalmenningen - Møhlenpris ble ny linje 3. Linjelengde 3,4 kilometer.

1920 - 1930

I årene 1920 - 1923 ble linjen omlagt til dobbeltspor. I den forbindelse ble traséen endret i sentrum, fra Domkirkegaten og Kong Oscars gate til Allehelgens gate og Nygaten. I krysset Nygaten - Kong Oscars gate var det svært smalt, så her var det kun plass til enkeltspor. For å sikre dette punktet ble det i 1923 montert et signalsystem. I desember 1922 ble linjen forlenget gjennom den nyregulerte delen av Strandgaten og C. Sundtsgate til Holbergsalmenningen. Den nye linjelengden ble 3,9 km. I januar 1923 ble linjenummer 2 tatt i bruk, foruten dette ble vognene på linjen kjennetegnet ved en rød lanterne og røde skilter.

Vogner ved Kalfarlien. 21-vogn fremst, 13-vogner lenger bak I 1924 var det atter tid for forlengelsen denne gangen fra Haukeland Sykehus, videre gjennom Haukelandsveien til en sløyfe ved Fridalen, der nåværende Nattlandsveien begynner. Nå var linjelengden 4,6 km.

1930 - 1940

På grunn av manglende tilhengervogner på linjen, ble det satt in enmannsbetjente motorvogner som erstatning i 1933. Disse gikk mellom de ordinære ruteavgangene. Året etter opphørte tilhengerdriften helt over et kortere tidsrom, fordi den første tilhenger-serien (1898) ble utrangert. Som erstatning for disse ble det da kjørt avganger hvert 3. minutt i rushtiden. Fra 1936 til 1940 ble det levert 9 nye tilhengere fra Skabo jernbanevognfabrikk. Disse var av en ny og lettere konstruksjon, med midtinngang. Vognene ble brukt på linje 1 og 2, på førstnevnte linje helt til den endelige nedleggelsen i 1965. I 1937 ble driftstiden ytterligere utvidetm idet "nattog" ble innført. Nå gikk siste vogn fra byen klokken 0100. Det var korrespondanse mellom alle linjer i sentrum.

1940 - 1950

Som for linje 1 medførte invasjonen store endringer i driftstiden. 9 april opphørte driften allerede klokken 1900. Inn- og utkjøringstidene ble endret mange ganger uner okkupasjonen. 25. januar 1943 ble linjen forlenget til Nordnes, i det linje 4 Nordnes - Småstrandgaten ble integrert med linje 2. Annenhver vogn kjørte ut til Nordnes, mens resten snudde på Holbergsalmenningen som før. Nordnes-linjen fikk nå nummer 2a. Fra 19. april til 17. mai 1943 ble linjen kun trafikkert mellom Muralmenningen og Fridalen, fordi tyskerne bygde tankssperringer i Sentrum. Linje 2a ble kun trafikkert mellom Klosteret og Fridalen av samme grunn. Eksplosjonsulykken 20. april 1944 foråesaket til dels store skader på infrastrukturen til linje 2 og 2a. Den 5. mai var linje 2 tilbake i full drift, og den 17. mai linje 2a. 8. oktober 1944 ble linje 2a, og dermed sporvognsdriften til Nordnes, nedlagt.

Vogn 112 smadret ved Stadsporten 16. mars 1947. Se for øvrig tittelbildet for ulykkesstedet 16. mars 1947 skjedde den største ulykken i sporveiens historie. Et vogntog mistet bremsene på vei ned Kalfarbakken, mens en norsk-amerikansk kvinne utbrøt at "endelig har også trikkene i Bergen fått opp farten!". I den andre svingen ved Stadsporten gikk toget av sporet, og motorvognen ble smadret mot gjerdet til Bergen Handelsgymansium. Tilhengeren ble mirakuløst nok stående på sporet. Ingen omkom, men en del mennesker fikk varige men. Hadde toget gått av sporet i den første kurven, og smadret rett inn i Stadsporten, ville skadestatistikken ha sett litt annerledes ut... Som følge av ulykken ble det slutt med å bruke tilhengere på linjen fra 1948.

Våren 1948 ble de nye boggivognene fra Strømmens Verksted prøvekjørt på linje 2. Forsøkene var antageligvis vellykket, men disse vognene ble allikevel aldri brukt på linje 2. Helt til slutten ble de brukt på linje 1, og selv der måtte en supplere med eldre vogner.

1950 - 1957 Rundt 1950 opphørte bruken av linjefarger delvis på linje 2. Dette skjedde fordi 21-vognene ble modernisert, og utrustet med svart/hvite skiltgardiner. De øvrige vognene på linjen beholdt rødfargen helt til nedleggelsen i 1957. 25. august 1950 ble linjen avkortet til den nye sentrumssløyfen, rundt Engen via Strandgaten, Jon Smørs gate og Christian Michelsens gate. Omtrent samtidig ble det vedtatt å erstatte trikken på linje 2 med trolleybusser. I april måned 1951 var linje 2 innstilt på kveldstid, grunnet strømrasjonering.

Siste trikk til Fridalen, om kvelden 30. november 1957. Trolleybuss-kjøreledningen henger klar ved siden av trikkens 30. november 1957 gjorde vogn 110 den siste trikketuren på linje 2. Dagen etter tok trolleybussene over. De går den dag i dag, og det over den samme traséen som trikken.